Historien om BPA

I 1991 stifter 17 pionerer organisasjonen ULOBA (Uavhengig Liv Oslo – Begrenset Ansvar). Drømmen og ideen er selv å organisere assistansen de behøver i hverdagen. Målet på sikt er å skaffe medlemmene «Borgerstyrt personlig assistanse», forkortet BPA. De neste årene jobber man aktivt med å arrangere kurs for arbeidsledere og inngår de første kontraktene om tjenesten. I 1994 får Uloba i oppdrag fra Sosialdepartementet å utarbeide den aller første håndboka for arbeidsledere med BPA. 

Arbeidet med å få lovfestet rett til BPA starter i 1997. Etter møte med regjeringen krever man å styrke ordningen ved lov. Intensjonen med BPA er å bidra til likeverd, likestilling og samfunnsdeltakelse for personer med nedsatt funksjonsevne. Målet er et mest mulig aktivt og uavhengig liv. Demonstrasjoner blir holdt og seminarer arrangert. Denne saken er det mange som brenner for. En viktig milepæl oppnås i år 2000 da BPA kommer inn i Sosialtjenesteloven. Kommunene blir nå pålagt til å tilby BPA-tjeneste til sine innbyggere. Lovendringen innebærer at mottaker i prinsippet selv kan bestemme hvem de vil ansette, hva de skal gjøre, hvor hjelpen skal gis og når den skal utføres.

Fem år senere utvides loven til også å omfatte voksne og barns mulighet til å få innvilget BPA selv om de ikke kan være arbeidsledere selv. Det innebærer at personer med utviklingshemming eller familier med barn med nedsatt funksjonsevne kan få tjenesten organisert som BPA. Det presiseres også at BPA skal tildeles uavhengig av boform.

I påfølgende år jobber man målrettet med å videreutvikle og styrke BPA-tjenesten. Et forslag om individuell rett til BPA blir sendt til høring i 2007, men blir ikke vedtatt i Stortinget. Det skal gå flere år før neste forslag blir fremmet i 2013. 

Endelig: 17. juli 2014 vedtar et samlet storting at BPA blir en rettighet fra og med 1. januar 2015.